Enkeltstående barnehager er i en presset situasjon. I en sektor der kommunene har fokus på effektiv drift med nedleggelser av små barnehager og etablering av store enheter vil vi stå i fare for at det om få år vil være nesten kun store enheter igjen i sektoren, enten i regi av kommunene eller store kjedebarnehager.
Det er med ydmykelse jeg skriver dette blogginnlegget. Her sitter jeg i mitt eget hjem med visjon om et nettverk for alle enkeltstående barnehager i Norge. Jeg har ingen fancy tittel, doktorgrad eller ekstensivt nettverk i ryggen. Jeg har er en barndom fra midten av 70 tallet og en 6 år gammel datamaskin med personlige meninger. Noen ganger sier maskinen stopp med svart skjerm når jeg ikke har vett til å ta avbrekk. Jeg har snart 20 års erfaring med barnehagedrift, først familiebarnehage som siden ble utvidet til en "liten" ordinær barnehage på gården vår. Hvordan kan lille meg lykkes til å samle små og mellomstore barnehager i en felles kamp for å overleve?
Jeg har er en barndom fra 70 tallet og en 6 år gammel datamaskin. Hvordan kan lille meg lykkes til å samle små og mellomstore barnehager i en felles kamp for å overleve?
Drift av en liten barnehage kan kjennes ut som å være skadeskutt med hagle, en tappes for krefter, sjangler igjennom år etter år, men gir aldri opp! Det er nettopp denne drivkraften vi finner egenskapen til å lykkes. For som Wessel skrev, det må kule til en trønder!
Det er summen av våre erfaringer som gir oss unik innsikt og forståelse for andre. Det fordrer at en klarer å skille sak og menneske og ikke falle for sinne som ofte gir grobunn til hat. Vi har det i oss alle sammen. Da blir beste forsvar å søke barnets beste i jakten på kvalitet i barnehagetjenesten.
Jeg tror ikke på en barndom som kan strømlinjeformes. Småbarnsforeldre ønsker over alt stabile voksne og et trygt oppvekstmiljø med små barnegrupper til sine toddlere. Små og mellomstore barnehager har en struktur som imøtekommer dette behovet. Det ser ut til å være en sammenheng mellom størrelse og tilfredshet i foreldreundersøkelser hvor de aller minste, familiebarnehagene har størst tilfredshet. Dette er et tilbud som gradvis reduseres da nye familiebarnehager nesten automatisk ikke får tilskudd og derfor ikke blir etablert.
Det er for familien vi er her. Uten de har vi ikke livets rett. Vi må bli flinkere til å fremheve våre kvaliteter overfor småbarnsfamilier og vi må i fellesskap sikre en mer bærekraftig drift, både økonomisk, relasjonelt og barnefaglig. Derfor må vi stå sammen og kjempe for mangfoldet slik at småbarnsfamilier også i framtiden vil ha mulighet til å velge barnehager av variabel størrelse generelt og små og mellomstore spesielt, uansett hvor i landet de bor og eierskap.
Barnehagealliansen.no er ikke nødvendigvis i mot store barnehager. Det er fordeler og bakdeler med alle typer driftsformer. Det er dagens rammefinansiering og regulering av barnehagetjenesten som er roten til utfordringene vi nå ser i sektoren. GoBan fant allerede 6 år siden at tilbudet til små barn ikke var godt nok. Store enheter har flere dimensjoner å spille på, men krever en indre struktur og god ledelse for å lykkes med å gi kvalitet (Fafo 2015). Det har vært rom for etablering av store enheter med svak regulering av styrerressurs og mulighet for å spare penger. Det er liten beskyttelse av barns rett til gruppetilhørighet av en maks gruppestørrelse da det ikke har vært flertall for et slikt vedtak. Store enheter kan da i større grad spare personalkostnad fordi de ikke setter inn vikarer ved fravær men har større mulighet til å flytte på barn og voksne mellom avdelingene eller mellom barnegrupper på store avdelinger. Noen barn takler dette bra, andre ikke. Det er ofte de sårbare barna som også havner utenfor i videre skolegang.
Summert kan en si at kommunereformen er underfinansiert. Derfor vil de fleste kommuner være presset til å drive så effektiv som mulig for å overføre midler til andre sektorer med dagens rammefinansiering, stikk i strid med hva som er barnets beste. Det vi nå ser er en norm som ikke tilfredsstiller tid til plantid OG voksentetthet. Hva er konsekvensen? Arbeidstakere i barnehagesektoren synes jobben er givende og meningsfull, men likevel har sektoren et kronisk høyt sykefravær. Det er dumt når vi vet at barna trenger stabile voksne. 1 av 4 assistenter og 1 av 3 barnehagelærere sier langtidssykefraværet er arbeidsrelatert. Mange ansatte klarer rett og slett ikke å stå i jobben til pensjonsalder.
Et øremerket statstilskudd til drift av kommunale og ikke-kommunale barnehager ville gitt god effekt og mulighet til å nå målene i Stortingsmeldingen "Tett på - tidlig innsats og inkluderende felleskap i barnehage, skole og SFO. (Meld. St. 6 (2019–2020)). I stedet legges det vekt på en gradvis økning av pedagogressurs til 1 pedagogisk leder per 3 småbarn og per 12 storbarn, det vil si 50% pedagogressurs. Det er positivt med økt kompetanse på avdelingen som gir et større fagmiljø, økt interaksjon og støtte i relasjonen mellom barn. Paradokset er at økt pedagogtetthet i realiteten medfører redusert voksentetthet så fremt det ikke er midler for å sette inn personalressurs mens pedagog har plantid. Bare dekning av ekstra personal ved plantid ville kostet milliardbeløp. Vi har allerede erfart hva det vil si når en reform ikke er fullfinansiert, så satsning på økt pedagogtetthet er ikke entydig positivt, hverken for ansatte, barn eller foreldre. Det skal også satses mer på spesialisttjeneste inn i sektoren. Det står i "Tett på" at en regner normalt at 15-25% av barn og unge trenger særskilt tilrettelegging. En kan spørre seg om det er barna det er noe galt med eller strukturen på oppvekstsektoren. Med ensidig fokus på ferdighetsmål er det klart hvilken målstyring som ligger til grunn når vi leser:
"Det er også verdifullt for samfunnet at alle får den hjelpen de trenger tidlig, slik at alle som har forutsetninger for det, kan utvikle seg til aktive samfunnsborgere som deltar i arbeidslivet og bidrar til verdiskapingen i landet."
I utgangspunktet vil vel de fleste støtte at alle skal få mulighet til å utvikle seg best mulig etter sine ferdigheter. En får likevel følelsen av at myndighetene har fokus på å stille høyere forventninger til ferdighetsmål i utdanningsløpet uten nødvendigvis vektlegge barns indre motivasjon og utforskertrang. Det er samfunnets behov som blir vektlagt, ikke barnets.
En kan mene hva en vil om skolepolitikk, så hvorfor er jeg så opphengt i dette som jobber med barnehage? Det er fordi dette vil prege styringsmålene når myndighetene bevilger midler til barnehagesektoren når de nå i større grad ser på den som starten av utdanningsløpet. Økt fokus på ferdighetsmål står i sterk kontrast med barnehagens tradisjoner. Kanskje er jeg pessimist, men hvis jeg skal summere, så tror jeg noen ønsker en mer strømlinjeformet barnehagestruktur hvor det vil være lettere å sette inn tiltak og måle effektene av disse i tråd med denne Stortingsmeldingen. Med et slikt syn, vil det være fordelaktig at de små enhetene ble lagt ned slik at en kan konsentrere spesialisttjenester på større enheter. Sannsynlig vil det også bli økt fokus på skoleforberedende ferdighetsmål som tiltak for å redusere frafall i skoleløpet. Kanskje vil det bli introdusert flere førskoleprogram som er tilpasset en større førskolegruppe og vanskelig gjennomførbar i en liten barnehage. Jeg er redd små og mellomstore barnehager vil sitte på bakerste benk i videre utforming av sektoren, hvor det i framtiden kanskje vil stilles krav som er mest tilpasset større enheter og i tillegg i strid med pedagogiske grunnsyn til mange barnehagefolk.
Vi ser allerede nå at forskningssentrene i større grad samarbeider med kommunene og de store barnehagekjedene. De små og mellomstore ikke-kommunale barnehagene vil derfor i større grad stå i fare for å få seinest tilgang på ny forskningsbasert kunnskap som dessuten i større grad er tilpasset en organisering og struktur som vi finner i de større enhetene.
Navnet Barnehagealliansen.no ble ikke valgt uten grunn. Nå er det viktig at de små og mellomstore enhetene allierer seg og står sammen. Utviklingen har allerede startet og vi skulle ha handlet tidligere, men hvem er det som har tid til å lese og sette seg inn i alt sammen når det er mer enn nok med daglig drift? Å samle alle i et eget nettverk er et første skritt. Så kan vi etter hvert tilpasse tjenesten etter hvilke behov som etterspørres.
Barnehagealliansen.no er først og fremst et nettverk for enkeltstående barnehager, med døra på gløtt for små kjeder som identifiserer seg med oss. Vi er ikke en arbeidsgiverorganisasjon, slik som PBL eller Virke og må således sees på som et supplement, en egen nettverkstjeneste som er mer spisset i sin utforming for enkeltstående barnehager generelt og små og mellomstore enheter spesielt.
Små barnehagekjeder eller eiere av noen få barnehager er også velkomne til å delta. De har ofte mye til felles med de enkeltstående barnehagene og vi tror her på gjensidig nytte dersom de har tilgang til nettverket. De har mye å bidra med, samtidig som nettverket kan skape verdier som gjør at det blir lettere å forbli liten uten å måtte bli kjøpt opp.
Vi søker barnehager som ønsker å være kontaktbarnehage i sin kommune. Ta kontakt om dette er av interesse. Mer info om nettverket finner du i eget blogginnlegg!